onsdag 16. november 2011

Kompetent klasseledelse i teknologitette klasserom, er mer enn teknologi .

Når man skal prøve å få til opplæring ved hjelp av nye metoder og teknologi og ikke har de nødvendige kunnskapsmessige forutsetninger går det ofte galt. Vi husker sikkert alle prosjektarbeids bølgen som skyllet over landet under R94. Jeg husker hvor godt det var noen år senere å høre en representant fra direktoratet si at prosjektarbeid er ikke for alle situasjoner. Det forutsetter høy faglig kompetanse og metode kompetanse hos lærerne som skal gjennomføre det, sa damen fra UDIR .
Selv hadde jeg vært så heldig å ha deltatt på et kurs i 1990 ledet av en person fra SINTEF som var ekspert på prosjektarbeid. Selv om SINTEF metoden var utviklet for forskning hadde begrensninger i en opplæringssituasjon hadde jeg i hvert fall et teoretisk rammeverk å forholde meg til. På denne tiden underviste jeg voksne elever på Teknisk Fagskole. Her gjennomførte vi et 2 ukers tverrfaglig prosjekt hvert år. Timeplanen var oppløst i denne perioden og teamet av faglærere var styringsgruppen for prosjektet. Dette hadde vi begynt med før 1994 og etter hvert var de fleste av oss godt fornøyd med utbyttet elevene fikk av dette faglig, men da reform 94 kom og vi skulle bruke prosjektarbeid i alle fag strittet vi mot. Voksne elever var greit men ingen hadde lyst til å prøve dette på 16 åringene på grunnkurs mekaniske fag. Våre argumenter var av pedagogisk art. Prosjektarbeid forutsetter evne til selvstendig arbeid og egen motivasjon hos elevene.  Tiden var også knapp og undervisningsmålene var mange. Tok prosjektarbeidet for stor plass i forhold til læreplanmålene som ble dekket?
Stilte vi disse spørsmålene fordi vi hadde manglende kompetanse om prosjektarbeid eller fordi vår pedagogiske kompetanse tilsa at det ikke var gjennomførbart? Jeg tror svaret er litt begge deler. Vi greide i hvert fall etter hvert å utvikle en kompetanse som satte oss i stand til å gjøre dette på grunnkurs mekaniske fag også. Prosjektet var å bygge en liten elektrisk bil. Fagene var norsk, naturfag, yrkesteori og praksis. Her mente vi at vi hadde funnet en ramme som imøtekom våre pedagogiske utfordringer. Og erfaringen fra gjennomføringen synes i hovedsak å bekrefte det.

TPACK modellen oss et mulig rammeverk for å forstå de kunnskapsmessige utfordringene rundt innføringen av ny teknologi .  Om metoden som brukes er prosjektarbeid eller skriving med wiki er de kunnskapsmessige utfordringene de samme. De beste resultatene oppnås når læreren med trygghet kan trø inn i midten av venn diagrammet. Før lærene kan gjøre det må ha tilstrekkelig av alle tre kunnskapene. Hvis vi antar at lærerene  har fag kunnskap (CK) er det ikke tilstrekkelig å bare fylle på med kun teknologisk kunnskap vi må være sikker på at læreren har en pedagogisk kunnskap som gjør at den nye teknologien blir anvendbar. Den kunnskapen som er i midten(TPCK) er den som avgjør gjennomføringsevnen. Finnes den ikke må den skapes eller tilføres.  All erfaring jeg har sier at dette fungerer best når flere personer er involvert og kan utveksle ideer og tanker innenfor et praksisfelleskap rundt den nye metoden og teknologien.  
Lederutfordringen er å legge til rette for at lærerne kan utarbeide slik kunnskap i samarbeid og der de trenger hjelp gi dem kontakt med mennesker utenfor organisasjonen som kan tilføre nok kunnskap til at de greier resten av jobben selv.

Brytningen mellom teknologi og pedagogikk er vel det jeg finner mest innenfor dette området. Samspillet mellom faglig didaktikk og fagkunnskap kan være aldri så god. Glemmer utformingen av rammene opplæringen skal skje innenfor , gjerne som ettsamspill mellom elev og lærer, er vi fort ute å kjøre. Et utklipp fra Matthew Koehlers egen hjemmeside kan jo være et humoristisk innspill i så måte:
By
– May 13, 2011Posted in: Announcements
The TPACK wiki is dead and gone. Simply put, it was too much effort to be constantly un-doing what the spammers were doing to the site. In the last month alone, 400 spam pages were created, the front page was consistently defaced, and 900 users were created (only 2 legitimately edited the site).

Kilder:
Halvorsen, K.A. Kompetent klasseledelse-ledelse,læring og mestring i teknologitette klasserom. I Andreassen R., Irgens E.J. og Skaalvik E.M (2010), Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir akademisk forlag
Engelien, K., Johannesen M. og Nore H. Læringslandskap i endring-En utfordring for skoleutvikling. I Erstad, O. & Hauge T.E. (2011).Skoleutvikling og Digitale medier-Kompleksitet mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal akademisk forlag.
Koehler, M. Melding frå Kohlers TPACK nettsted 13.mai 2011.  http://www.tpck.org/

4 kommentarer:

  1. Selve prosjektarbeidet er blitt mer og mer borte etter Kunnskapsløftet ble innført er min erfaring. I forhold til tverrfaglige prosjektarbeid i videregående skole har jeg noen dårlige erfaringer selv. Det var vanskelig å få en gruppe lærere til å gå inn i prosjektet med entusiasme og glød. Noen gjorde det, men det holdt ikke. Hvis ikke alle var med, kunne prosjektet fort munne ut i ingenting. Det endte med at noen få lærere og elever måtte hale i land restene... Læringseffekten ble nok ikke stor. Lite kunnskap i prosjektarbeid samtidig med at få lærere kunne tråkke inn i midten av TPACK-modellen du refererer til.

    Hvis denne modellen skal anvendes når ny teknologi skal innføres, er jeg enig med deg i at det kan være lurt å få andre involvert slik at kunnskap og et praksisfellesskap etableres hos de ansatte. Å tilrettelegge for dette er selvfølgelig en utfordring for en leder å få til.

    SvarSlett
  2. Fint at du trekker fram TPACK-modellen. Den gir en god konkretisering av kompetansebehov og kan tilpasses mange sammenhenger.

    Når det gjelder den skjebnen som prosjektarbeid har lidd (og ordbruken er bevisst!), kan det henge sammen med oppfatningen av at prosjektarbeid alltid skulle utføres i grupper, og alltid være tverrfaglig og involvere fag som læreren hadde forutbestemt. Slik trenger det ikke være, i alle fall ikke i dag. Hvorfor ikke la elever utforme sine egne prosjekter, for eksempel på blogg eller wiki, med utgangspunkt i interesser de sjøl har (eller inspireres til å få!), der de trekker inn de fagområdene som naturlig hører heime. Ka du trur?

    SvarSlett
  3. På vår skole drives det fremdeles prosjektarbeid, men individuelle prosjekter er nå mer fremtredende enn gruppeprosjekter. Dette skyldes nok individ fokuseringen i den nye vurderingsforskriften. Men rammene for prosjektarbeid er viktige. Man må ha sjekkpunkt underveis f.eks logger. Eleven må legge en plan og forklare den for lærer. Jeg opplevde før at mange lærere trodde at når elevene skulle utforme sine egne prosjekter er det ingen rammer. Jeg pleide da alltid å si at tvert om det er da rammene blir virkelig viktig.

    Det fine med prosjektarbeid er jo nettopp at elevene er kunnskapsprodusenter og i denne sammenheng kan vi si at IKT er å sette strøm på noe som også fungerte bra før (selv om få brukte det godt). F.eks satte vi alltid opp en telefon i klasserommet til teknisk fagskole i prosjektperiodene for å lette kommunikasjon med omverdenen.

    Det fine med wiki er at det kan være begge deler både samarbeid i gruppe og individuelt arbeid. Lærerne får dekket sitt vurderingsbehov samtidig som elevene utveksler kunnskap med og får tilbakemelding fra mange forskjellige aktører. Det er likevel en fare for at en wiki blir en gullfisk bolle, en kunstig verden. Jeg har selv vært for feig på dette, så nå har jeg bestemt meg for at hos oss skal vi i større grad skrive på Wikipedia enn på hjemme wiki.

    SvarSlett
  4. Prosjektarbeidet i sin opprinnelige form er nok fortsatt levende i noen rom, men kanskje(heldigvis) tatt videre og utviklet seg i andre rom.

    Det jeg har erfart er litt det samme som Oddgeir at det er vanskeligere å drive gode prosjekter høyere opp i utdanningssystemet. Når ny teknoligi åpner for at gruppearbeid kan være mer enn å sitte rundt et bord med mer eller mindre god fordeling av arbeidsoppgaver, når det videre kan være prosjekter som virkelig kan fenge elevene tror jeg at prosjektene fortsatt kan eksistere.

    Hos oss deltar 8. og 9.trinn i gründercamp. Her presenteres elevene for reelle problemstillinger fra virkelige bedrifter. Elevene velger seg inn på den problemstillingen som fenger mest, grupper dannes og i det videre arbeidet skal gruppa sammen finne en løsning på bedriftens problem. Løsningen skal framstilles visuelt og presenteres/selges for et dommerpanel. I årets konkurranse var det stort innslag av digitalisering både i forhold til løsningene, presentasjonene, stemmesankinga, avstemminga (alle skolens elever stemte på sin favoritt via LMS).

    Heldigvis oppstår noe nytt når noe forsvinner...?

    SvarSlett