I hvilken grad er DWR metodikken andvendbar uten tett oppfølging fra en forskningsinstitusjon ?

Det er alltid nyttig å diskutere egen praksis med kolleger. Dette er vel nærmest en forutsetning for å utvikle det praksisfellesskapet som kan være et sentralt element i en lærende organisasjon. DWR metodikken som beskrives av Erstad og Hauge i kapittel 1 av deres bok beskrives som ressurskrevende i det norske kasuset, men kan vi som ledere drifte dette selv på en måte som ikke krever deltagelse i et forskningsprosjekt for å utvikle vår egen organisasjon. Er det mulig å tenke seg en forenklet modell ?

Planer og delingskultur

Utprøving og innføring av ny teknologi herunder IKT er enklere i en organisasjon gjennomsyret av utforskningstrang og delingskultur. Men uten planer blir det kanskje hopping fra det ene til det andre.
For mye detaljert planlegging kan dempe utforskningstrang og kreativitet. Så hvordan finner vi den rette balansen ?

Oddgeir Drevdal