Når man skal prøve å få til opplæring ved hjelp av nye metoder og teknologi og ikke har de nødvendige kunnskapsmessige forutsetninger går det ofte galt. Vi husker sikkert alle prosjektarbeids bølgen som skyllet over landet under R94. Jeg husker hvor godt det var noen år senere å høre en representant fra direktoratet si at prosjektarbeid er ikke for alle situasjoner. Det forutsetter høy faglig kompetanse og metode kompetanse hos lærerne som skal gjennomføre det, sa damen fra UDIR .
Selv hadde jeg vært så heldig å ha deltatt på et kurs i 1990 ledet av en person fra SINTEF som var ekspert på prosjektarbeid. Selv om SINTEF metoden var utviklet for forskning hadde begrensninger i en opplæringssituasjon hadde jeg i hvert fall et teoretisk rammeverk å forholde meg til. På denne tiden underviste jeg voksne elever på Teknisk Fagskole. Her gjennomførte vi et 2 ukers tverrfaglig prosjekt hvert år. Timeplanen var oppløst i denne perioden og teamet av faglærere var styringsgruppen for prosjektet. Dette hadde vi begynt med før 1994 og etter hvert var de fleste av oss godt fornøyd med utbyttet elevene fikk av dette faglig, men da reform 94 kom og vi skulle bruke prosjektarbeid i alle fag strittet vi mot. Voksne elever var greit men ingen hadde lyst til å prøve dette på 16 åringene på grunnkurs mekaniske fag. Våre argumenter var av pedagogisk art. Prosjektarbeid forutsetter evne til selvstendig arbeid og egen motivasjon hos elevene. Tiden var også knapp og undervisningsmålene var mange. Tok prosjektarbeidet for stor plass i forhold til læreplanmålene som ble dekket?
Stilte vi disse spørsmålene fordi vi hadde manglende kompetanse om prosjektarbeid eller fordi vår pedagogiske kompetanse tilsa at det ikke var gjennomførbart? Jeg tror svaret er litt begge deler. Vi greide i hvert fall etter hvert å utvikle en kompetanse som satte oss i stand til å gjøre dette på grunnkurs mekaniske fag også. Prosjektet var å bygge en liten elektrisk bil. Fagene var norsk, naturfag, yrkesteori og praksis. Her mente vi at vi hadde funnet en ramme som imøtekom våre pedagogiske utfordringer. Og erfaringen fra gjennomføringen synes i hovedsak å bekrefte det.
TPACK modellen oss et mulig rammeverk for å forstå de kunnskapsmessige utfordringene rundt innføringen av ny teknologi . Om metoden som brukes er prosjektarbeid eller skriving med wiki er de kunnskapsmessige utfordringene de samme. De beste resultatene oppnås når læreren med trygghet kan trø inn i midten av venn diagrammet. Før lærene kan gjøre det må ha tilstrekkelig av alle tre kunnskapene. Hvis vi antar at lærerene har fag kunnskap (CK) er det ikke tilstrekkelig å bare fylle på med kun teknologisk kunnskap vi må være sikker på at læreren har en pedagogisk kunnskap som gjør at den nye teknologien blir anvendbar. Den kunnskapen som er i midten(TPCK) er den som avgjør gjennomføringsevnen. Finnes den ikke må den skapes eller tilføres. All erfaring jeg har sier at dette fungerer best når flere personer er involvert og kan utveksle ideer og tanker innenfor et praksisfelleskap rundt den nye metoden og teknologien.
Lederutfordringen er å legge til rette for at lærerne kan utarbeide slik kunnskap i samarbeid og der de trenger hjelp gi dem kontakt med mennesker utenfor organisasjonen som kan tilføre nok kunnskap til at de greier resten av jobben selv.
Brytningen mellom teknologi og pedagogikk er vel det jeg finner mest innenfor dette området. Samspillet mellom faglig didaktikk og fagkunnskap kan være aldri så god. Glemmer utformingen av rammene opplæringen skal skje innenfor , gjerne som ettsamspill mellom elev og lærer, er vi fort ute å kjøre. Et utklipp fra Matthew Koehlers egen hjemmeside kan jo være et humoristisk innspill i så måte:
By
– May 13, 2011Posted in: Announcements
The TPACK wiki is dead and gone. Simply put, it was too much effort to be constantly un-doing what the spammers were doing to the site. In the last month alone, 400 spam pages were created, the front page was consistently defaced, and 900 users were created (only 2 legitimately edited the site).
Kilder:
Halvorsen, K.A. Kompetent klasseledelse-ledelse,læring og mestring i teknologitette klasserom. I Andreassen R., Irgens E.J. og Skaalvik E.M (2010), Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir akademisk forlag
Engelien, K., Johannesen M. og Nore H. Læringslandskap i endring-En utfordring for skoleutvikling. I Erstad, O. & Hauge T.E. (2011).Skoleutvikling og Digitale medier-Kompleksitet mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal akademisk forlag.
Koehler, M. Melding frå Kohlers TPACK nettsted 13.mai 2011. http://www.tpck.org/
