torsdag 20. oktober 2011

Er virkelig datamaskiner til hinder for utvikling av dannelse i skolen ?

Cuban er i sin artikkel fra 2001 kritisk til hvilken nytte informasjonsteknologi  gir i utdanning i forhold til hvor store investeringen har vært.  Spesielt er han kritisk til hvordan teknologien hjelper elevene til å utvikle sin «sosiale kapital». Han tenker da på skolen funksjon i å utvikle medborger egenskaper Det vil si å utvikle en adferd og et tankesett som er til nytte for samfunnet f.eks demokratiforståelse.  I Norge ville vi vel regnet dette som en del av skolens dannelsesprosjekt. Det som er nedfelt i den generelle læreplanen.
                Det er svært tydelig at Cubans artikkel ble skrevet før de sosiale medier hadde sitt gjennombrudd. De senere årene har nettopp de sosiale medier vært essensielle for å utvikle politisk engasjement på et bredt grunnlag. Det som begynte med mindre grupperinger som Attack og miljøbevegelsen har blitt til massebevegelser som har søkt å oppfylle de demokratiske idealer Cuban hyller. Den arabiske våren er vel det beste eksemplet. Ironisk nok er det nettopp ved hjelp av Facebook ny politisk bevissthet sprer seg i U.S.A både i «Tea Party» bevegelsen og «Occupy Wall Street» bevegelsen.  Problemet Cuban presenterte er i ferd med å bli løst av ny teknologi og menneskenes omstillingsevne i forhold til å bruke. Kanskje er det hyperkomplekse samfunn bedre egnet til å få frem alle røster og til å utvikle demokratisk bevissthet? Kanskje ikke innenfor de tradisjonelle institusjonelle rammer men gjennom engasjement nedenfra? Mange av elevene våre er i alle fall der allerede. På vår skole ser vi en økning i antall elever som er engasjert i politikk gjennom sosiale medier enten innen etablerte organisasjoner eller innen nye. 
                Qvortrup beskriver en ny form for dannelse hvor man fra et bestemt sosialt system ved observasjon av andre og i en dialog med andre bygger sin egen dannelse ut fra refleksjoner man gjør seg. Hvis dette er hvordan de unge ser fremtiden, blir det viktig å utvikle refleksjonsevnen og spesielt respekten for de man er i dialog med ellers kan det gå fryktelig galt. Sosiale medier bør brukes mer  i f.eks samfunnsfag og historie for det er her meninger og tolkninger i økende grad dannes. 

Kilder: Cuban, L.(2001). Are computers in School Worth the investment; Qvortrup, L. (2001): Informationssamfundet: Det hyperkomplekse samfund
PS!

Nå kom nettopp en samfunnsfaglærer innom og skrøt av hvor engasjerte førsteklassingene våre er i år.
Er dette et trøndersk fenomen eller er det globalt ?

3 kommentarer:

  1. Liker den kritiske måten du behandler Cuban på. Han er en storhet fra Stanford, og det er ikke sikkert han ville skrevet det samme i dag. Det er rett som du sier: dette er skrevet før de sosiale mediene slo igjennom for fullt, og dokumenterer på sitt vis hvor raskt utviklingen går, - og hvilke krav den setter til oss som MÅ følge med.

    SvarSlett
  2. Er nok ganske sikker på at Cuban ville omformulert seg hvis han hadde skrevet samme atikkel i dag, slik Kjell Atle peker på. Konklusjonen hans "..that the investment of billions of dollars over the last decade has yet produce worthy outcomes" hadde nok muligens hatt en annen ordlyd i dag. I tillegg ville nok mange av de andre spørsmålene han stiller på slutten av artikkelen vært endret på.
    Tror nok også at de sosiale mediene vil få en mer sentral plass i skolen etterhvert. For å utvikle dannelse må man observere og være i dialog med andre refererer du til. Sosiale medier kan jo være et supplement til dette, der man nå både kan observere og være i dialog med andre og derav gjøre sine egne refleksjoner. Det kunne man ikke for 10 år siden.

    SvarSlett
  3. Som mamma til to jenter på 18 og 20 ser jeg hver dag hvordan de bruker de sosiale mediene. Må innrømme at jeg noen ganger slår litt i bordet, når de blir for digitalt sosiale og bidrar vel lite i det daglige. Det jeg imidlertid legger merke til er at de skaffer seg en bred plattform med utrolig mange støttebein. De har "venner" over hele landet. De deltar i diskusjoner gjennom Ungdommes bystyre - utvikler sakspapirer. De planlegger turer og andre treff. De har kontroll på hvor alle vennene befinner seg. De deler bilder og formidler fra sitt eget liv. De har ingen frykt for å skrive, mene, tenke, tro, tvile... Som norsklærer er jeg jo utrolig glad for at de skriver og uttrykker seg. Hvordan skal vi bruke alt dette i skolesammenheng - hvordan skal vi utnytte denne effekten til læring?

    SvarSlett