Nettverk som utviklingsstrategi

IKT er blitt en så stor del av samfunnet rundt oss at skolen står i fare for å bli irrelevant hvis ikke IKT også implementeres i skolens organisasjon. Eksempelvis er det å spille dataspill ikke bare underholdning. Det er også en læringsprosess hvor spilleren tilegner nye ferdigheter og belønnes for det han oppnår. Det samme kan vi se i mange av de nettbaserte eller LMS-baserte oppgave programmene som brukes i grunnskole og videregående skole der belønning og økt nivå brukes på lignende vis som i et dataspill.

                Men læreren som står i klasserommet har ikke nødvendigvis den samme bakgrunnen som sine elever og i alle fall ikke kunnskap om alle muligheter som finnes. Det er her nettverk blir viktig som utviklingsstrategi for IKT. Nettverk kan være på forskjellige nivå. Nettverk som omfatter flere skoler, kommuner eller fylker er viktig for spredning av teknologi  og teorien bak bruken av den. Store samlinger med eksterne fungerer bra som inspirasjon men det er i de små gruppene endringer skjer som påvirker aktiviteten i klasserommet. Min skole er med i et realfagsnettverk som omfatter alle videregående skoler i Sør Trøndelag. Gjennom dette nettverket fikk vi kunnskap om KIKORA et matematikk program for oppgave regning som er integrert i vår LMS (Fronter). Programlederen for realfag kalte inn til møte der lærerne først prøvde seg med programmet både i lærer og elev rollen. Man hjalp hverandre. Når man lurte på noe spurte man kollektivet og kollektivet fant en løsning. På neste møte kalte vi inn en lærer fra en annen skole i nettverket som hadde prøvd programmet i en klasse. Han forklarte grunnstrukturen i programmet og tok spørsmål vi ikke hadde funnet ut av sist. Det tredje møtet blir brukt som en workshop til å lage undervisningsopplegg man skal bruke.

                Det lokale nettverket gir nærhet til kolleger man har tillit til og fremmer derfor læring og utvikling. Det eksterne nettverket legger til rette ved å løse problemer knyttet til praktisk bruk og informere om hensikten med programmet slik at de praktiske problemene ikke hindrer at lærernes mestring når et nivå som er en forutsetning for at de skal kunne utvikle noe sammen i sitt praksisfellesskap.

                For har ikke mestringen nådd dette nivået blir ikke den nye teknologien tatt i bruk. Vi opplevde dette da vi fikk vår første elektroniske tavle. Vi fikk så liten teknologisk støtte fra leverandør og skoleeier at vi ikke greide å finne ut på egenhånd hvordan vi skulle bruke produktet slik vi ønsket. Vi opplevde selv at vi som gruppe samarbeidet bra om å finne løsninger men det hjalp ikke. Våre basis kunnskaper var for dårlige. Resultatet ble at den ble stående å samle støv et år før vi fikk den nødvendige kunnskap. Dette illustrerer godt hvor viktig samhandlingen mellom nettverk på forskjellige nivåer er når den nye teknologien skal implementeres.

                En annen interessant  mekanisme jeg har observert i mikronettverk er bruken av artefakter slik det er nevnt i aktivitetssystem modellen. Når omstendighetene fjerner et artefakt fremmer dette nytenkning og innovasjon.  Da faget Historie og Filosofi ble innført i Kunnskapsløftet fantes det ingen lærebøker. Dermed ble lærerne som skulle ha faget usikre og dannet et lokalt nettverk i Trondheim for å møte denne utfordringen.  Noe ble selvsagt løst ved at man lagde sine egne kompendier eller mapper med utdrag fra andre bøker. Men disse mappene var ofte elektroniske (LMS) og inneholdt stor grad av originalkilder og flyttet dermed fokus i faget over på analyse av originalkilder. 

Referanser:  Erstad, O og Hauge T E (red). 2011. Skoleutvikling og digitale medier – kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo